Fra Aursunden renner vannet til dammen ved Kuråsfossen. Her blir energien i vannet utnyttet gjennom to turbiner, som gjør om vannmassene til strøm. Foto: Tom Gustavsen.

48 meter ned i bakken, under Kuråsfossen, ligger et nesten sakralt rom med en takhøyde en konsertsal verdig. Det buede taket er malt lyseblått og gir en følelse av sommerhimmel selv om deler av de hvitmalte veggene avslører den bare bergveggen. Midt i rommet står to generatorer. Det er her strømmen vår kommer fra – den rene kraften.

Kuråsfossen kraftverk ligger en knapp kilometer fra utløpet av sjøen Aursunden – vannmagasinet som rommer 215 millioner kubikk vann.

Passer på

På Kuråsfossen har fire karer sitt daglige virke. Vidar, Klaus, Aage og Jon Bjørnar har ansvar for alt av vedlikehold og sikkerhet, og de går døgnvakt hver sin uke.

– Her renner det 28.000 liter vann gjennom hvert sekund, og det produseres 62 GWh hvert år, sier Vidar.

For oss som ikke sitter med disse begrepene og utregningene daglig, kan det være vanskelig å forstå. GWh står for gigawattime, som er én million kilowattimer. 1 GWh er nok energi til omtrent 40 bolighus. 1 GWh tilsvarer energien 1900 vaskemaskiner bruker på ett år, eller det er nok til å riste over 140 millioner skiver brød.

Fra Aursunden til lyspæra di

Fra Aursunden renner vannet til dammen ved Kuråsfossen. Her blir energien i vannet utnyttet gjennom to turbiner, som gjør om vannmassene til strøm.

Denne strømmen transporteres via strømnettet, og vannet i Aursunden ender til slutt opp som lys og varme hjemme hos deg. Fordi strøm ikke kan lagres, må det alltid være en balanse mellom produksjon og forbruk. Dammen ved kraftverkene fungerer som et slags batteri, der man kan slippe gjennom vann og produsere mer strøm når forbruket øker.

Gammel kunnskap like god i dag

Røros kan takke Kobberverket for at elektrisiteten kom til regionen så tidlig. Allerede i 1888 ble det tatt i bruk et lysanlegg på Kongens gruve, drevet av dampkraft. I 1896 ble kraftstasjonen Kuråsfossen I tatt i bruk, med kraftlinjer direkte til gruvene. Når vi vet at denne beslutningen ble tatt i barndommen til elektrifiseringen av Norge, kan man ikke annet enn å imponeres av den dokumenterte fagkunnskapen som lå til grunn.

– Det er snart 100 år siden Aursunden ble regulert. De beregningene de foretok den gangen, stemmer også i dag. Det er ganske utrolig, sier Vidar.

Møtte motstand

Da Røstefossen kraftstasjon var under planlegging i 1908, ble det hele nedstemt i herredsstyret. I vedtaket står det blant annet: «Skulde man ogsaa ta sikte paa, at et saadant anlæg skulde tjene som skattefundament, maatte kraften i væsentlig grad bli utnyttet i industriel bedrift og anden intæktsgivende næring, hvilket vel aldrig vil bli tale om».

Det er ingen hemmelighet at herredsstyret tok grundig feil. I 1912 vedtok huseierne på Røros at det skulle bygges et elektrisitetsverk for lys og kraft, og Røros Elektrisitetsverk var en realitet. Det viste seg at etter kun to-tre år var hele kraftproduksjonen disponert, og det ble stadig satt inn nye maskiner for å møte etterspørselen.

Kuråsfossen I ble overtatt av Røros Elektrisitetsverk, nå Ren Røros, i 1936. I 1940 var kraftproduksjonen fra Kuråsfossen og Røstefossen disponert, og planene for dagens kraftverk Kuråsfossen ll ble lagt. Den skulle bygges under bakken for å utnytte høydeforskjellen. I 1952 kunne turbinene snurre for første gang, og siden har Kuråsfossen II produsert ren strøm – framtidas energi.

Fakta

Da Kuråsfossen I første gang ble tatt i bruk i 1896, var den ikke bare en kraftstasjon av betydelig størrelse, men også den første av sitt slag i Nord-Europa. Det var det første anlegget i Norge der man overførte kraft direkte fra generatorene fram til forbruksstedet. Den gamle kraftstasjonen er derfor et viktig industrielt kulturminne. I 1996, i forbindelse med kraftstasjonens 100-årsjubileum, sto både bygninger og maskiner ferdig restaurert. Den permanente utstillingen forteller om den generelle elektrifiseringen av Røros-distriktet, og tar vare på historien for framtida.

I tillegg til kraftverket Kuråsfossen ll, driver Ren Røros Strøm også Røstefossen kraftverk i Os kommune, og Ormhaugfossen kraftverk på Orvos.
Røstefossen produserer i dag 18 GWh i året.
Ormhaugfossen kraftverk kom i drift i 2008, og ble bygget på samme plass som den gamle kraftstasjonen som leverte strøm til bygdesamfunnet Nyplassen lå. Det er lagt stor vekt på miljøhensyn, og stasjonen er bejublet for sin arkitektur og skånsomhet i naturen. I Ormhaugfossen produseres det 7 GWh årlig.