I det siste har det vært økt oppmerksomhet rundt nettsikkerheten til bedrifter. Men også mange privatpersoner utsettes for forsøk på svindel. Datakriminalitet får store konsekvenser for både enkeltpersoner og bedrifter som blir rammet. Heldigvis kan du gjøre noe selv for å unngå å bli utsatt for nettsvindel og annen datakriminalitet.
Ved å følge noen enkle råd kan du beskytte deg selv og dine personopplysninger mot tyveri og svindel på nett. Når andre får tak i dine opplysninger og data på nett, kalles det datatyveri. Her er rådene du bør følge for å være bedre beskyttet og ha god datasikkerhet hjemme.
Hva er et datainnbrudd?
Når uvedkommende får tilgang til dine data, kan de samle inn opplysninger om deg. Det kan f.eks. være sensitive personopplysninger eller passord, som de kan bruke for å få tilgang til bl.a. e-post, nettbank eller sosiale medier. Datakriminelle selger slike opplysninger og bruker de til ulovlige handlinger som svindel, identitetstyveri eller til å kreve løsepenger fra deg.
-Uansett hvor mye fancy programvare du finner på å installere på datamaskinen, nettbrettet eller mobiltelefonen, er det ingenting som hjelper hvis du ikke har hodet med deg når du er på nett, sier Christian Bakken, senior systemkonsulent i Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund.
Bruk hodet - og ha hodet på rett sted
Christian Bakken er senior systemkonsulent i Ren Røros Digital og har i mange år vært opptatt av din og min nettsikkerhet. Han mener at vi relativt enkelt kan unngå å bli utsatt for datakriminalitet, først og fremst handler det bare om å tenke seg litt om:
-Det aller viktigste rådet jeg gir til alle, enten det er privat eller bedrift, er at uansett hvor mye fancy programvare du finner på å installere på datamaskinen, nettbrettet eller mobiltelefonen, er det ingenting som hjelper hvis du ikke har hodet med deg når du er på nett.
Han minner om at du alltid må huske at du selv har et ansvar for å ikke oppsøke risiko når du er på nett.
-En vanlig antivirusprogramvare har mindre effekt i dag, selv om det fortsatt er viktig å ha. Vær forsiktig og tenk deg om to ganger før du trykker på en lenke i en e-post som ser rar ut eller som er skrevet på dårlig norsk, da sikrer du ikke bare deg selv og dine egne data. Samtidig bidrar du også til at de du kjenner og arbeidsgiveren din er et bra skritt nærmere en sikrere opplevelse på nett.
Rådene som gjør deg bedre beskyttet
Bakken understreker at datasikkerhet først og fremst handler om å tenke seg godt om. Han mener at hvis du følger noen få, men gode regler når du bruker datamaskinen, nettbrettet eller mobilen din, vil du være bra beskyttet mot nettkriminalitet. Her er hans råd:
1
Gi ALDRI fra deg passordet ditt eller sikkerhetsinformasjonen din.
2
Bruk forskjellige passord på forskjellige tjenester. Da unngår du å bli hacket flere steder hvis du først har blitt hacket ett sted.
4
Hvis noe virker for godt til å være sant, er det helt sikkert det. Vær skeptisk til alt som lukter fugl.
5
Bruk kode og/eller passord på alle enhetene dine, både PC, mobil og nettbrett.
6
Bruk gjerne flertrinnsgodkjenning, også kalt to-faktor, på alle tjenester som tilbyr det.
[monsterinsights_popular_posts_inline]
Styr unna «artige» tester
Dagens trusler handler mye mer om å forsøke å lure brukere til å oppgi informasjon for å kunne misbruke det for vinning i etterkant. Derfor bør du ikke svare på eller delta i konkurransene og testene til bedrifter du ikke kjenner på Facebook.
Mange tester av typen «Hvem er du i dyreverden? Hva er ditt indianske navn?» og lignende blir delt mye på f.eks. Facebook. De kan se ut som artig og uskyldig underholdning, men mange av dem er laget utelukkende for å lure til seg opplysninger om deg. Opplysninger som etter hvert kan settes sammen til nok informasjon til å foreta et ID-tyveri.
-Hold deg unna alt sånt, sier Christian Bakken bestemt.
Ikke del nettet hjemme med andre
Mange som leier ut en hybel eller en sokkeleilighet, gir leietaker internettforbindelse inkludert i husleien. Det skjer ved at leietaker får adgangskode til utleiers nett og logger inn på samme ruter eller wifi-punkt. Allerede når du deler innloggingsinformasjonen til wifi-nettet ditt hjemme med andre, tar du en risiko som kan gjøre deg utsatt for eller til og med delaktig i nettkriminalitet.
Når f.eks. en leietaker kobler seg på nettet ditt, har du gitt ham eller henne dine personlige innloggingsopplysninger. Da kan de opplysningene i prinsippet bli delt videre med hvem som helst. Når andre er inne på hjemmenettverket ditt, er veien kortere for å trenge inn på enhetene dine.
En person som er koblet på hjemmenettverket ditt, kan drive med ulovligheter på nettet, og mange er ikke klar over at ulovlighetene da kan spores tilbake til den som betaler abonnementet.
-Hvis noe kriminelt har skjedd, og det kan knyttes til ditt abonnement eller din IP-adresse, risikerer du at du får politiet på døra, sier Christian Bakken.
Sørg for at leietakeren på hybelen eller sokkelen bestiller sitt eget internettabonnement. Da slipper du å tenke på om hun eller han driver med skumle gjerninger, og du kan sove trygt om natten vel vitende om at hjemmenettverket ditt er beskyttet.
Fem vanlige svindeltyper
Politiet opplyser at det er særlig fem typer svindel rettet mot privatkunder de ser mye av:
Svindel med investeringer, der du blir lokket til å investere penger i f.eks. verdipapirer, kryptovaluta, eiendom, kunst og antikviteter.
Nettbanksvindel, der kriminelle skaffer seg adgang til nettbanken din, enten ved at de stjeler din Bank-ID eller lurer deg til å oppgi din Bank-ID.
Kortsvindel, der kriminelle får tilgang til betalingskortet ditt. Det kan skje ved at kortet ditt blir kopiert når du bruker det på ferie i utlandet eller ved at du bruker kortet til betaling på en falsk nettside.
Svindel via kjærlighet, der noen tar kontakt med deg og dere gradvis blir bedre kjent gjennom sosiale medier. Etter hvert kan du bli bedt om å låne personen penger.
Falske gebyrer, der du blir lurt til å betale en avgift for f.eks. levering av en pakke.
Hvis uhellet har vært ute og du har blitt utsatt for datainnbrudd, er det noen ting du bør foreta deg så raskt som mulig:
- Bytte ut passordene dine.
- Ta kontakt med banken og be dem sperre ev. bankkort.
- Hvis andre har fått tilgang til din sosiale profil eller du har blitt svindlet på nett, bør du anmelde det til politiet.
Andre kilder: Politiet.no