Bøndene i Galåen skal kutte klimautslippene med 30 prosent i produksjonen av melk og kjøtt – uten å redusere produksjonen. De vil erstatte kunstgjødsel med egen kumøkk tilført nitrogen fra lufta. Ren Røros har en nøkkelrolle som leverandør av fornybar elektrisitet og styringssystemer.
Det er ikke lenger bare en visjon å få store kutt i klimautslippene fra produksjon av melk og kjøtt – uten at produksjonen må kuttes. Nå er den første møkka spredd på jordene til Galåvolden Gård AS og Galåen Samdrifta DA. Røros-bøndene står for den første fullskala piloten for produktet fra ReNeo, det som tidligere er omtalt som «gullmøkka». Med hjelp av lokal og fornybar energi fra Ren Røros, skal en maskin hente ut nitrogen fra lufta og tilføre den til kumøkka.
Bærekraft i alle ledd
Lars Jacob Galåen og Anita Rennemo tar imot oss på gården. Her driver de med stor produksjon av egg, ost, is og annen lokalmat. Sammen med tre andre bønder har de bygd opp en samdrift med 130 kyr i tilknytning til gården. Familien er pionerer i produksjon av lokalmat, nå er de også pionerer i det grønne skiftet for landbruket.
– Det er godt å komme i gang med noe som kan redusere CO2-utslippene med 30 prosent. Det er også viktig at vi kan gjøre det uten å redusere produksjonen. Vi ser fram til å få gjennomføre dette prosjektet, det kan legge grunnlaget for at hele næringen kan ta det i bruk, sier Lars Jacob.
Anita, som snart overtar som daglig leder på Galåvolden Gård, følger opp:
– Vi er blitt mer og mer opptatt av bærekraft i alle ledd. Det gjelder fra produksjonen av melk og kjøtt til det ferdige produktet. Jeg tror hele næringen må ta dette på alvor framover. Landbruket er en viktig del av det grønne skiftet. Det vi gjør er å ta bærekraft på alvor.
Lokal sirkulærøkonomi
For Galåen Samdrift er målet å erstatte all kunstgjødsla med den foredlede naturmøkka, hvis det er mulig. Nå er enheten som foredler kumøkk med nitrogen på plass. Feltforsøk viser at det gir en økning på 40 prosent i produksjonen sammenlignet med vanlig kumøkk. Foreløpig står enheten i en konteiner, men neste år har den trolig fått sitt eget bygg.
I løpet av året skal det blant annet komme solcellepaneler med lavd klimaavtrykk på gården. Det er fornybar energi som skal brukes for å drive produksjonen av den rene nitrogenmøkka (NEO – Nitrogen Enriched Organic fertilizer). Bruken av energien skal optimaliseres med intelligent automatisering. Styringen skal ta hensyn til variasjoner i kraftpris over timer og døgn, mulighet for lokal effektstyring, kort sagt når er det mest gunstig å benytte strøm til nitrogenproduksjon.
– Dette er kjempespennende. Jeg har stor tro på at vi sammen skal lykkes, sier Lars Jacob.
Han tror ikke det vil bli noen vesentlig reduksjon i kjøttforbruket i Norge framover. Derfor er det viktig å redusere klimautslippet for hver porsjon.
– Forbrukerne må også kaste mindre mat. Både landbruksnæringen og vi som forbrukere må jakte på de bærekraftige løsningene.
Så legger han til:
– Det er ikke noe ulempe for oss, og naboene, at denne møkka er luktfri og kan spres uansett hvordan været er.
Galåvolden «gønner» på
På Galåvolden Gård har de tradisjon for å være nytenkende og tørre å investere. Galåen Samdrift har de siste årene investert 12 millioner kroner i et nytt bygg, en million til ny silo og 2,5 millioner til nye roboter. Den siste satsingen øker ikke produksjonen, men gir bedre dyrevelferd. Nybygget har blant annet velferdsavdeling, fødebinger og nytt areal for kalver. Over tid er det investert rundt 26 millioner kroner i bygget på tre tusen kvadratmeter. Det er de fire bøndene Morten Galåen, Bjørg Evavold, Jens Inge Galaaen og Lars Jacob Galåen som eier samdrifta med 25 prosent hver.
De 130 kyrne legger fra seg rundt 6370 tonn med møkk. Det er dette som skal foredles med tilførsel av nitrogen. I dag bruker samdriften 83 tonn kunstgjødsel til en innkjøpskost på 286.000 kroner i året (2020). Det kan være at det må tilføres noe i tillegg til naturgjødsel selv etter foredlingen.
Lars Jacob har sammen med faren Ingulf Galåen 15.000 høns, de eier halvparten hver. Foreløpig kan ikke de 217 tonn hønsemøkk foredles på samme måten som kumøkk. Hønsemøkk inneholder mye nitrogen, og det arbeides med å finne en løsning også for dette,
Galåvolden Gård AS har en årlig omsetning på rundt 12 millioner kroner. Her ligger produksjonen av egg, ost, is og andre lokale matprodukter. Galåen Samdrift har en omsetning på rundt syv millioner kroner. I tillegg har Lars Jacob og Ingulf enkeltmannsforetak med en samlet omsetning på fire millioner. Ingulf Galåen er en pioner innen lokalmat og er blant annet styreleder i Rørosmat.
[monsterinsights_popular_posts_inline]
Dette er ReNeo
Målet med ReNeo er å redusere klimautslippet fra produksjonen av melk og kjøtt – uten å redusere produksjonen. Forsøkene viser at utslippene kan reduseres med 30 prosent. En slik reduksjon er nødvendig for at landbruket skal nå klimamålene som er satt for 2030.
ReNeo er et samarbeid mellom N2 Applied og Ren Røros. Bøndene i Galåen er de første som prøver teknologien i full skala.
Landbruket har forpliktet seg til å redusere utslippene av CO2-ekvivalenter med fem millioner tonn innen 2030. Nå kan det gjøres uten å redusere produksjonen. N2 Applied har utviklet en enhet som tilfører nitrogen fra lufta til vanlig kumøkk, samtid som all metan og ammoniakk fjernes. I tillegg til å fjerne CO2, fjernes også lukta.
I dag forsvinner store mengder av nitrogenet og næringsstoffene fra husdyrmøkk ut i lufta. Det nitrogenet er skadelig for miljøet og må erstattes for å få god avling. Når husdyrmøkka blir tilsatt nitrogenoksid fra lufta så bindes næringsstoffene i møkka og går ikke tapt for bonden. Langt på veg kan dette gjøre bonden selvforsynt med gjødsel. Feltforsøk viser at utbyttet fra gjødsla øker med 40 prosent i gjennomsnitt. ReNeo er et godt eksempel på lokal sirkulærøkonomi.
Lokal og fornybar
Enheten som sørger for å forbedre møkka krever mye energi. Ren Røros sørger for en integrert lokal fornybar energiproduksjon. Vi tilbyr også effektive styringssystemer som gjør at bruken av energien blir mest mulig effektiv. Det betyr også at vi ikke trenger å oppgradere strømnettet. Den lokale og fornybare energien er avgjørende for å få ned CO2-utslippene. Det sier administrerende direktør Arnt Sollie:
– Når vi skal løse klimautfordringen med å elektrifisere må vi gjøre det uten å forsterke andre problemer. Energien må være fornybar og mest mulig lokal, det gir minst klimaavtrykk.
ReNeo koster i dag mer en kunstgjødsel, men hvis klimautslippene skal ned må bruken av kunstgjødsel kuttes. Løsningen vår for å redusere klimautslippene er rimelig sammenlignet med alternativene. I gjennomsnitt koster det mindre enn den støtten per CO2-ekvivalent som går til el-biler.
Sollie sier det trenges støtte i en overgangsperiode, men at produksjonen av det som er ren naturgjødsel vil koste mindre etter hvert.
– Vi skal løse dette med hjelp av lokal og fornybar energiproduksjon og optimering ved hjelp av kunstig intelligens og digitale roboter. Samtidig skal enheten fra N2 stadig forbedres. Pilotprosjektet på Galåen skal demonstrere at vi kostnadseffektivt kan elektrifisere gjødselproduksjonen, slik at vi kan erstatte den fossile prosessen som kunstgjødsel krever. Lykkes vi, og ruller ut løsningen til rundt tusen gårdsbruk, kan det bidra til at landbruket når sine klimamål for 2030. Dette er å hjelpe bøndene med bærekraft i praksis.
