Det er en grense for hvor store investeringer det kan gjøres uten at nettbrukerne synes det er for dyrt. Foto: Ren Røros.

Vi må ha langt bedre samarbeid mellom nettselskapene og leverandørene av alt som hører med når det skal monteres sol på taket. Det er nøkkelen for at alle skal bli fornøyde.

Det sier Lars Hofstad, nettsjef i Røros E-verk Nett. Han understreker at samarbeid er nødvendig for å løse det som kan oppleves som et komplisert problem.

– Et slikt samarbeid er nødvendig uavhengig av hvor solceller installeres. Det gjelder produsenter, importører, leverandører og de som installerer – slik Ren Røros El-Service gjør.

Omdanner energi

Det gjelder spesielt når det skal velges inverter. En inverter omdanner likestrømmen som solcellene produserer, til vekselstrøm som driver det elektriske både hjemme og ellers i samfunnet. Inverter er også nødvendig for at solcellene er riktig lastet, og gir så høy effekt som mulig, uansett hvor mye sola skinner.

Konvertere er ofte designet for det strømsystemet som mesteparten av verden bruker, men ikke vi. Nettet i Europa er bedre tilpasset det meste av utstyret som installeres i solcelleanlegg. De «boksene» vi får er ikke designet for drift i vårt 230 V-nett, så det kan ha funksjonsfeil ved jordfeil.

Inverter. Foto: Privat

Inverter: Her er en inverter på et bolighus, installert av Ren Røros EL-Service. Foto: Privat

Lars Hofstad. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund

Kabelkraft: Lars Hofstad i Røros trafostasjon. Her kommer strømmen fra Tolga-linjen. Foto: Ren Røros.

Propper som stopper

Det er mye som skal henge sammen i «strømløpet». Det er transformator i nabolaget, strømmaster, stolper, bokser og kabelskap – helt fram til stikkledningen inn i det aktuelle bygget. I husene våre er det ofte en hovedsikring på 63 ampere. Bruker du mer «går» hovedsikringen. Du kan bruke hovedsikringen begge veier; Det betyr at du kan sende like mye strøm ut som du tar inn.

Lars Hofstad har en sammenligning han ofte bruker for å forklare sammenhenger

– Det er omtrent som det du får til med en vannslange. Hvis du er i huset ditt og skal sende vann ut på det kommunale anlegget er det som å blåse i en tynn slange. Da må du blåse like hardt og enda litt hardere, enn trykket fra vatnet som kommer inn for å klare få det helt ut. En annen «propp i systemet» kan være ledningsnettet mellom montasjested med solceller og sikringsskapet i huset.

Hofstad sier at det kan kompliseres ytterligere hvis det er mange solcelleanlegg i nabolaget. Når mange skal bruke den samme «vannslangen» blir det enda mindre på hver.

[monsterinsights_popular_posts_inline]

Lønnsomt for alle

Alt nett i Norge er basert på at brukerne betaler utbyggingen av nettet. Det er en grense for hvor store investeringer det kan gjøres uten at nettbrukerne synes det er for dyrt.

– For oss som nettselskap er det en fordel at flere velger solenergi i vårt område. Den strømmen kundene trenger må komme fra et sted. Når forbruket øker mer enn det vi produserer lokalt, må vi hente det lenger unna; Det fører til tap i nettet. Mer sol, og annen produksjon lokalt, er lønnsomt for alle.

Hofstad sier det er viktig at alle blir med på et tettere samarbeid om sol på taket.

– Jeg er teknologioptimist og positiv til et grønt skifte som også tar vare på naturen vår. Sol på flest mulig tak er en viktig del av dette skiftet, og det er morsomt at sol gir god effekt også når det er kaldt. Får vi til et godt samarbeid mellom alle involverte kommer vi mye lenger.

(Basert på intervju i Arbeidets Rett)

Ren Røros El-Service monterer gjerne sol på taket. Det viser seg å være lønnsomt.