Fortsatt rekordhøye strømpriser

Det er fortsatt rekordhøy pris på strøm i Norge – og alt tyder på at det vil fortsette. Det er en konsekvens av det grønne skiftet. Hele Europa vil ha fornybar energi.

Ren Røros Strøm produserer ren og fornybar strøm som tilsvarer forbruket til rundt 5000 boliger. Selskapet selger hvert år strøm til rundt 5700 kunder i Røros-regionen, men det er ingen garanti for at det er den samme fornybare strømmen som kommer til kundene. Selskapets fornybare strømproduksjon selges på kraftbørsen Nord Pool, og strøm kjøpes tilbake etter behovet til kundene. Salget av fornybar energi fra kraftverkene er hvert år opp mot 90 GWh. Salg til kundene er rundt 105 GWh hvert år. Ingen strømleverandører kan garantere at det bare er fornybar energi som leveres gjennom nettet.

Olav Vehusheia er leder for Ren Røros Strøm. Han viser stolt fram Kuråsfossen kraftverk der det ligger vakkert til en knapp kilometer fra utløpet av Aursunden. Før vannet fra Aursunden når havet i Fredrikstad, har det også passert Ormhaugfossen kraftverk nord for Orvos og Røstefossen kraftverk i Os kommune. Disse drives også av Ren Røros Strøm.

– Vi er stolt over vår produksjon av fornybar energi, ikke minst Kuråsfossen som produserer over halvparten av vår produksjon. Vi skulle gjerne sett at det var denne energien kundene våre får, men vi vet alle at det kan vi ikke garantere. Strømmen selges og kjøpes på børs – og det blir derfor en mix vi egentlig ikke har kontroll med. Det er likevel all grunn til å tro at det meste vi selger er fornybar energi.

Det er også vanskelig å ha styring med strømprisen i et sammenhengende nordisk marked. I nesten hele 2020 var strømprisene rekordlave, i år er de rekordhøye. Gjennomsnittsprisen på strøm i Norden var nesten fem ganger høyere i mai i år enn i fjor. Samtidig varierer prisen mye mer enn før. Vehusheia forklarer hvorfor.

– Det er mye som påvirker prisen. Det har vært lite snø og lite nedbør hittil i år. Høy gasspris og kullpris, kombinert med en stigende pris på CO2-kvoter på kull og gass, betyr økt etterspørsel etter fornybar strøm og dermed økte strømpriser. Spesielt ser vi dette for strømprisene i Sør-Norge. Med nye kabelforbindelser til kontinentet vil de norske prisene bli enda mer påvirket av prisene i resten av Europa.

Røros er koblet til en forsyningslinje sørfra. Det betyr at vår region har de samme prisene som Oslo. Trondheim, og resten av Trøndelag, har forsyningslinje fra Sverige. De har derfor ofte en annen pris enn Røros-regionen.
Vehusheia tror vi framover må regne med store variasjoner i strømprisene, ikke minst fordi været også varierer mer. Krav om kutt i klimautslippene gir også økt etterspørsel etter fornybar energi.

– Prognosene sier at strømprisen framover minst vil bli på det høye nivået vi har sett hittil i år. På lengre sikt er det klart at elektrifiseringen av samfunnet gir økt etterspørsel etter fornybar energi, noe som vil gi høyere priser.

Ren Røros Strøm driver også fem fjernvarmesentraler som i et normalår produserer rundt ti GWh. Sentralene leverer fjernvarme til 40 sluttkunder. Ren Røros Strøm vurderer alternative teknologier som er mer klimavennlige enn dagens kjeler fyrt med pellets.

I uke 32 betalte trøndere, utenom Rørosregionen, på det meste 126 øre/kWh for strømmen. Inkludert nettleie og avgifter ble prisen over to kroner. Årsaken var lite vind i Sverige. Prisen på Røros var rundt 76,7 øre/kWh på samme tid. I Nord-Norge (NO4) var døgnprisen ikke over 30 øre. På det meste er altså strømprisen fire ganger så høy i Trøndelag som det tilgrensende prisområdet i nord. Trøndelag er sterkt påvirket av prisen i Sverige. Det er liten nettutveksling mellom Trøndelag og Sør-Norge, og mellom Trøndelag og Nord-Norge. Hovedårsaken til at prisene gikk opp var lite vindkraft både i Sverige og i Midt-Norge. I første halvår har regelen tidligere vært det motsatte, med høy pris i Sør-Norge og lavere pris i Midt-Norge og Nord-Norge.

Tyskland skal innen utgangen av neste år fase ut kjernekraft og kullkraft med en produksjon på i alt 100 terawatt-timer (TWh). Dette skaper et voldsomt behov for mer fornybar kraft. Til sammenligning er produksjonen i norsk vannkraft 137 TWh i et normalår.
I Norge har NHO og LO ambisjoner som krever at Norge produserer mellom 170 og 190 TWh i 2030. Det er betydelig høyere enn anslaget fra NVE på 154 TWh. Samtidig kan energieffektivisering frigjøre inntil 10 TWh i samme periode. Den store økningen skal komme fra batterifabrikker, grønt hydrogen, elektrifisering av oljeindustrien, omstilling innen transport og datasentre.

Ifølge Statkraft økte prisen på kull med 111 prosent fra 43 dollar per tonn i andre kvartal 2020 til 90 dollar per tonn i andre kvartal i år. Samtidig økte prisen på gass med hele 361 prosent. Både kullkraft og gasskraft har CO2-utslipp, og de må derfor kjøpe klimakvoter. CO2-prisen økte med 137 prosent fra 21,20 euro til 50,10 euro. Til sammen bidro disse tre prisøkningene til å presse strømprisen kraftig opp.

Hvis du synes strømprisen allerede er altfor høy, kan ikke sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight trøste deg:

«Vi har underskudd i vannmagasinene som følge av lite nedbør og snøsmelting. I tillegg har vi eksportert mye kraft til Europa det siste året, siden målsetningen om å redusere klimagassutslipp er skjerpet på kontinentet. Det er et svært høyt prisnivå i Europa, og derfor vil det flyte en del kraft over alle de forbindelsene Norge har til Europa», sier han til Europower. «Vi har fortsatt den billigste kraften i hele Europa. Riktignok har prisene i Norge og Norden steget, men fortsatt er avstanden til tyske priser betydelig.»