Klimaendringer er vanskelig for oss mennesker å observere i det daglige været, men historiske målinger viser at den globale lufttemperaturen er om lag 1,1 °C varmere i dag sammenliknet med førindustriell tid. Foto: Todd Diemer.

Hva er egentlig forskjellen på vær og klima? Og hvordan påvirker klimaet været, oss og jorda vår?
Klima er det du forventer å møte i en viss sesong på et visst sted, vær er det du faktisk får når du går ut døren. Klimaendringer er vanskelig for oss mennesker å observere i det daglige været.

Starten av det nye tiåret ga oss et mildt og vått vær i store deler av landet. Temperaturrekorder for januar ble slått gang etter gang, sist ved Sunndalsøra med 19 °C. Dette ble etterfulgt av kraftige lavtrykk som feide inn fra vest i form av ekstremværet «Didrik».
Det er enkelt å peke på klimaendringer som en direkte årsak til slike temperaturer, men de virkelige årsakene er mer komplisert enn som så.

Hva er klima, og hva er vær?

Først og fremst må man ha i bakhodet hva som er forskjellen på vær og klima.

Enkelt forklart er været det du kjenner på kroppen når du går ut døren, mens klimaet er det du forventer å møte avhengig av sesong og sted. Mer konkret er været de fysiske prosessene som foregår i den nedre delen av atmosfæren på et gitt sted over et kort tidsrom.

Klimaet, derimot, er værforhold over et mye lengre tidsrom, typisk 30 år, og det kommuniseres ofte som gjennomsnittet av for eksempel temperatur og nedbør. Været sammenliknes ofte mot «normalt» vær, som i dag stort sett blir definert som perioden mellom 1961 og 1990.

Ikke uvanlig varme

Til tross for at det ble registrert høyere temperaturer i januar enn noen gang før er det ikke veldig uvanlig at eksempelvis Sunndalsøra eller Åndalsnes opplever temperaturer opp mot 15 °C i januar. Slike enkelthendelser forårsakes ofte som følge av fønvinder. Dette oppstår når fuktig luft presses oppover av fjell og avgir fuktighet, og den samme luften beveger seg nedover i lesiden og varmes opp av et stadig høyere trykk.

Varmere vinter enn normalt

Hvis man tar hensyn til et større tidsrom, vinteren i Norge, er det et annet fenomen som gjør denne vinteren varmere enn normalt. Dette fenomenet heter den nord-atlantiske oscillasjon (NAO) og kjennetegnes av forskjellene i lufttrykk mellom øygruppen Asorene utenfor kysten av Portugal og lufttrykket på Island, og svingninger mellom disse forskjellene.

En høy NAO-indeks tyder på at vinteren er mild og våt i Sør-Norge, og denne høye indeksen gjorde at de forskjellige modellene som viser tremåneders værprognoser har vært uvanlig samstemte den siste tiden.

Over én grad økning globalt

Fønvind og NAO er altså lokale og regionale fysiske prosesser som opererer over henholdsvis timer og årstider. En tredje faktor som kan sørge for en varmere vinter enn normalt, er klimaendringene. Men, siden klimaet må vurderes over flere titalls år er det svært vanskelig å knytte klimaendringer til enkelthendelser, som for eksempel temperaturrekord i Sunndalsøra eller en unormal varm vinter.

Klimaendringer er vanskelig for oss mennesker å observere i det daglige været, men historiske målinger viser at den globale lufttemperaturen er om lag 1,1 °C varmere i dag sammenliknet med førindustriell tid. I tillegg har de siste seks årene vært de varmeste som noensinne er registrert.

Klimaendringer og ekstremvær

Selv om det er vanskelig å koble klimaendringer mot vær er klimaforskerne derimot mer sikre på at klimaendringer forårsaker andre typer ekstreme værhendelser. Eksempelvis forekommer det ekstremnedbør i Norge hyppigere enn før, noe som senest i 2019 tok livet av en mann i Jølster.

Annen statistikk viser at tropiske orkaner ikke forekommer hyppigere, men heller øker i styrke i takt med et varmere klima. De samme likhetene ser klimaforskere i Australia, hvor skogbranner i stor grad styres av sesong og andre naturlige klimavariabiliteter. Omfanget av skogbrannene øker, og de starter tidligere enn før uten at klimaendringer er en direkte årsak til skogbrannene som nylig har herjet.

Naturlige klimavariabiliteter og værsystemer er svært komplekse, og man kan derfor ikke legge all skyld på klimaendringer for katastrofer og ødeleggelser som kloden vår opplever. På samme måte kan du derfor heller ikke tvile på at menneskeskapte klimaendringer finnes når du opplever en svært kald vinter.

Photo by Osman Rana on Unsplash
Bilder: "Snow covered house" av Todd Diemer; "Who gives a crap?" av Hello I'm Nik; "Gray wooden house on green mountain" av Torbjørn Sandbakk; "Brown portable basketball hoop" av Daniil Silantev; "Dry soil" av Dan Gold; "Person walking on street and holding umbrella while raining with vehicle nearby" av Osman Rana.